Hva er legemidler og bivirkninger?
Et legemiddel er et preparat/ produkt som skal kunne forebygge, helbrede eller lindre sykdom, symptomer, skader eller smerter, eller kan påvirke/endre fysiske funksjoner hos mennesker og/eller dyr. Det kan brukes elles gis til mennesker og/eller dyr for å gjenopprette, forandre eller påvirke kroppens fysiske funksjoner/påvise sykdom.
En bivirkning er en uønsket effekt av et legemiddel. Alle legemidler og vaksiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at alle som bruker et legemiddel, får bivirkninger. Bivirkninger kan oppstå i alle deler av kroppen, men rammer hyppigst sentralnervesystemet og fordøyelsen vår.
Legemidler kalles også medikamenter, eller medisiner, blant folk flest, og omfatter også homøopatiske legemidler, plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Kosttilskudd regnes ikke som legemidler. For noen legemidler er det viktig å trappe opp doseringen langsomt for å unngå bivirkninger. Det gjelder for eksempel visse blodtrykksenkende legemidler, legemidler mot psykiatriske tilstander og mot epileptiske tilstander.
Legemidler selges i all hovedsak i apotek i Norge, men enkelte legemidler er tillatt for salg i dagligvarebutikker. De fleste legemidler i Norge fås på resept, det vil si at man må gå til lege for å få tilgang til det legemiddelet man trenger. Det finnes noen legemidler som selges uten resept. Det gjelder da som regel legemidler med lav styrke, som selges i små pakninger. Det viktigste kriteriet for at et legemiddel kan selges uten resept, er at det anses som trygt for brukeren, uten risiko for alvorlige bivirkninger.
Legemidler gis- og brukes på ulike måter;
- per munn (som ulike typer tabletter, sugetabletter, spray etc.)
- intravenøst (gjennom blodet)
- i sprøyteform
- gjennom huden (kremer, salver, plaster etc.)
- i endetarm og skjede (stikkpiller, vagitorier etc.)
- via sonde/ parenteral ernæring
- fra slimhinner i nese, øye, øre eller tunge/tannkjøtt (i form av f.eks. nesespray, øyedråper/øyesalve, øredråper og nitro- spray/-smeltetabletter)
- som implantater (for eksempel p-stav, insulinpumpe etc.)
Legemidler kan fås i følgende former;
- tabletter/ kapsler
- depottabletter
- stikkpiller/vagitorier
- ferdig fylte sprøyter
- injeksjonsløsninger/ intravenøs veske
- dråper og spray
- salve, krem og plaster
- klyster
- implantater (f.eks. p-stav, spiral, insulinpumpe m.m.)
Bivirkninger av legemidler
Faren for at bivirkninger oppstår, kan avhenge av følgende faktorer;
- Hvor høy dose man bruker av et legemiddel
- Feil bruk
- Misbruk
- Overdosering
- feilmedisinering
- Utilsiktet kontakt med legemidler i arbeidslivet
- Pasientens alder
- Genetikk
- uventet manglende effekt
Bivirkninger kan omfatte alt fra milde, kortvarige symptomer, som for eksempel kvalme eller magetrøbbel rett etter inntak av en tablett, til mer alvorlige reaksjoner.
Symptomer og plager som oppstår under behandlingen, kan altså være en bivirkning av legemiddelet. Det kan imidlertid også være et tegn på at sykdommen din er i utvikling. Er du er usikker på om et symptom er en bivirkning eller et tegn på noe annet? Vi kan hjelpe deg! Ta kontakt med oss her; Bestillingsportal – Spør Sykepleieren
Effekten/nytten av et legemiddel skal alltid være større og bedre enn mulige bivirkninger. Hvilke- eller hvor mange bivirkninger som kan godkjennes ved bruk, avhenger av sykdommen som det skal brukes mot. Dersom legemidler er for mindre alvorlige sykdommer, kan man ikke tillate mange/alvorlige bivirkninger. Dersom legemidler skal benyttes mot mer alvorlig sykdom, som for eksempel ved Parkinson, MS, eller kreft, godtas det at legemidlene kan ha flere- og mer alvorlige bivirkninger, så lenge det også er forventet at effekten er tilfredsstillende.
Interaksjoner – hva er det?
Du har kanskje hørt legen din snakke om interaksjoner, uten å helt forstå hva det har å si for deg? Bruken av en medisin, kan ha negativ effekt på en annen medisin, hvis du bruker dem samtidig. Det kalles en interaksjon. Det er viktig at både du som pasient, og helsepersonell som du har kontakt med, har god oversikt over medisinene du bruker, slik at medisinene gir den effekten man ønsker å oppnå.
Dersom du bruker flere legemidler regelmessig, kan de ulike virkestoffene påvirke hverandre. Et legemiddel kan gi økt effekt, mindre effekt, eller flere bivirkninger av et eller flere andre legemidler. Det samme kan skje dersom du bruker naturlegemidler, eller spiser eller drikker noe som kan påvirke effekten av et legemiddel. Et legemiddel kan også påvirke konsentrasjonen av et annet legemiddel i kroppen din, noe som i verste fall kan være farlig. Dette kan skje dersom et legemiddel forandrer kroppens opptak, nedbrytning eller utskilling av et annet legemiddel. Mange har nok hørt om at Viagra kan ha negativ effekt på nitroglyserin, som er et viktig legemiddel som ofte brukes i behandling av hjerteinfarkt og angina pectoris/ hjertekrampe.
Det er svært viktig at du selv har god oversikt over de legemidlene du bruker, og at du informerer legen din om hvilke legemidler du bruker, før hen skriver ut en resept på et nytt legemiddel til deg. Dette gjelder særlig dersom du har fått reseptpliktige legemidler fra andre leger/ spesialister, men også dersom du bruker legemidler som du har kjøpt uten resept.
For å unngå uheldige interaksjoner, er det viktig å ta legemidlene slik legen din har anbefalt. Legemidler bør tas til riktig tidspunkt på dagen, og det er viktig å være bevisst på om et legemiddel bør tas før-, etter- eller sammen med mat.
Kan man redusere faren for bivirkninger?
Ja, det kan man. Det første man bør sørge for å gjøre, er å følge legens råd og anbefalinger, samt å lytte til råd som man får når man henter et legemiddel på apoteket. Sjansen for bivirkninger kan unngås ved at man følger generelle råd om når et legemiddel skal tas. Det kan for eksempel bety;
- Legemiddelet tas med mat
- Legemiddelet skal tas uten mat/ på fastende mage
- Legemiddelet skal tas til faste tider
- Ikke bruke legemiddelet samtidig som du spiser visse matvarer
- Visse kosttilskudd kan påvirke effekten av legemiddelet, og bør unngås
Dersom du bruker legemidler som du har fått på resept, og ønsker å bruke reseptfrie legemidler i tillegg, bør du varsle legen din om dette. Du bør også fortelle legen hvis/når du bruker kosttilskudd eller naturlegemidler, da disse kan også påvirke din bruk av andre legemidler. Reseptfrie legemidler bør brukes slik det står i pakningsvedlegget, med mindre legen din eller annet helsepersonell har anbefalt noe annet. Vær oppmerksom på at din lege kan tilpasse dosen av et reseptfritt legemiddel, og endre hva et legemiddel kan brukes mot, dersom hen kjenner din bakgrunn og sykdomshistorie. Det er også viktig å vite om at noen legemidler holder seg i kroppen din over lang tid, og kan gi uheldige bivirkninger/ påvirke andre medisiner negativt lenge etter at du har tatt dem.
Hva gjør man hvis man får bivirkninger?
- Hvis bivirkningene fremstår som alvorlige og/ eller plagsomme, bør du snakke med legen som har skrevet ut legemiddelet til deg.
- Ikke slutt å bruke legemiddelet uten å snakke med lege/ kvalifisert helsepersonell først.
- Noen bivirkninger går over av seg selv, andre kan kreve behandling.
-
- Det kan lønne seg å avvente noe, før man blir bekymret for bivirkningene, med mindre de oppleves svært belastende eller alvorlige.
-
- Hvis du opplever bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget, eller svært alvorlige bivirkninger, bør du rapportere det. Det kan du gjøre her; https://tjenester.helsenorge.no/skjemautfyller/SLV-PasRapp-2020?lang=nb-NO