En vaksine brukes til å stimulere immunapparatet, slik at den som vaksineres blir motstandsdyktig mot sykdom, uten å først måtte gjennomgå den aktuelle sykdommen. Denne formen for motstandsdyktighet kalles immunitet. En person som ikke blir syk når vedkommende smittes med et bestemt smittestoff (bakterie, virus, sopp, mikroorganisme), er immun. Bruk av vaksiner er en av de enkleste og mest effektive formene for forebygging som finnes.
Vaksiner kan gis til både barn, unge, voksne og eldre. De kan også gis til spesielle målgrupper, som har ekstra høy risiko for å utvikle en eller flere sykdommer. I Norge tilbys det for eksempel sesongbasert influensavaksine, til mennesker som har høyere risiko for et alvorlig forløp av influensa. Det finnes også vaksiner mot Covid-19, som gir beskyttelse mot alvorlig forløp av sykdommen. Alle voksne og barn ned til 12 år, har fått tilbud om vaksinen mot Covid-19.
Vi har mange vaksinasjonsprogram i Norge, men det aller viktigste, og mest kjente, er barnevaksinasjonsprogrammet.
Har du spørsmål om vaksiner? Da håper vi at du finner svarene du leter etter, her.
Vaksinens historie og bakgrunn
Muligheten til å forebygge sykdom ved vaksinasjon, baseres på kunnskapen om at mange sykdommer gir opphav til immunitet. Ved vaksinasjon tilføres kroppen et svekket virus/bakterie, deler av et virus/en bakterie, eller noe som ligner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Selv om det benyttes ulike teknologier, er hensikten med vaksinen å gjøre immunforsvaret i stand til å bekjempe infeksjon.
Hvordan fungerer vaksiner?
Når virkestoffet fra en vaksine møter kroppens immunforsvar, danner kroppen antistoffer. Utvikling av antistoffer gjør immunsystemet i stand til å kjenne igjen- og bekjempe virus/bakterier/mikrober kroppen utsettes for. Kroppen læres på denne måten opp til å danne et forsvar mot smittestoff/sykdommer man har gjennomgått, eller er vaksinert mot.
Hvis et menneske senere smittes med mikroben som vedkommende er vaksinert mot, vil immunsystemet reagere raskere, og gi et bedre forsvar mot angrep på kroppen fra mikroben. Dette kan forhindre sykdom, eller gi mindre alvorlig sykdom enn mikroben ville gitt, uten vaksine.
I tillegg til et aktivt virkestoff fra mikroorganismer, inneholder vaksiner visse stoffer som gjør at vaksinen gir et sterkt og langvarig immunforsvar.
Ulike typer vaksiner
Det finnes ulike typer vaksiner, vanligvis basert på den teknologi som brukes til å utvikle vaksinen.
Vaksiner med inaktivert virus
De mest vanlige vaksinene som benyttes, består av virus eller bakterier som først svekkes ved dyrking i kulturer i medisinske laboratorier. Denne prosessen tar vanligvis flere år, til de mister sin sykdomsfremkallende evne. En levende vaksine tilfører altså svekkede virus eller bakterier til kroppen. Disse kan formere seg i kroppen, men går vanligvis til grunne etter noen få celledelinger.
Fordelen med levende vaksiner, er at de stimulerer til immunrespons som ligner den som kommer ved en naturlig infeksjon. Resultatet blir god antistoffdannelse, og god immunitet.
Kan levende, svekkede vaksiner brukes av alle?
Svaret er nei, ikke alle kan vaksineres på denne måten. Levende, svekkede vaksiner kan føre til livstruende infeksjon for personer med svekket immunforsvar. Den skal derfor IKKE benyttes hos pasienter med svekket immunforsvar. Dette gjelder blant annet kreftpasienter som blir behandlet med cellegift, pasienter som har gjennomgått transplantasjon, og pasienter med ulike autoimmune sykdommer.
Ikke levende vaksiner
Ikke-levende vaksiner framstilles ved at virus eller bakterier dyrkes i kultur og deretter drepes med varme eller kjemikalier. Denne typen vaksiner formerer seg ikke i kroppen slik levende vaksiner gjør, og kan ikke gi sykdom. Vaksinen stimulerer likevel til antistoffdannelse, men ikke like mange antistoffer som vaksiner med levende, svekkede mikroorganismer. Den gir derfor ikke alltid like god immunitet som ved levende vaksiner.
Virus vektor vaksiner – ikke replikerende
Dette er en type vaksine der man bruker et annet, ufarlig, forkjølelses-virus enn sykdomsviruset. Dette «vikar-viruset» har i utviklingen av vaksinen fått skrudd av evnen til å formere seg i våre celler. Man kloner (kopierer) DNA fra sykdomsviruset (for eksempel coronaviruset), og setter det inn i «vikar-viruset». Når vaksinen settes, kommer «vikar-viruset» med DNA fra sykdomsviruset inn i kroppen vår, og DNAet fra sykdomsviruset kopieres av våre celler. Dette gjør at kroppen vil reagere med å produsere vaksine-antigen i kroppen vår. Disse antigenene gjør at kroppen vil avvise det sykdomsfremkallende viruset vi ønsker å beskytte oss mot.
Et ikke-replikerende virus vil si at vertsviruset ikke er i stand til å lage nye kopier av seg selv. Av den grunn er vikar-viruset i vaksinen – og vaksinen i seg selv – ikke sykdomsfremkallende.
Vaksine mot Covid-19 fra Astra-Zeneca
EU godkjente denne vaksinen ble godkjent i februar 2021. Den produseres med en ikke replikerende viral vektor. Regjeringen tok denne vaksinen ut av det norske vaksinasjonsprogrammet mot Coronavaksine/Covid-19. Dette gjordes fordi man fant en sammenheng mellom Astra-Zeneca-vaksinen og utvikling av sjeldne, alvorlige bivirkninger, hos norske pasienter
Det er viktig å presisere at DNA fra sykdomsviruset aldri kan påvirke arvestoffet i menneskekroppen.
M-RNA-vaksine
Denne typen vaksiner har aldri tidligere vært i bruk, og benytter helt ny teknologi. En M-RNA-vaksine bruker ikke selve viruset man vil beskytte mot, men den delen av arvestoffet (RNA) til det sykdomsfremkallende viruset som vi ønsker at det skal dannes en immunrespons (et forsvar) mot. M-RNA vaksinene har et såkalt budbringer-gen med seg, slik at når man setter vaksinen, kommer dette genet inn i våre celler, hvor det setter våre egne celler i stand til egentlig å produsere selve vaksinen.
Endres menneskets arvestoff?
For at M-RNA skal komme inn i cellene våre, «pakkes det inn» i små, ufarlige, fettpartikler. Fordelen med M-RNA vaksiner er at arvestoffet RNA gjør jobben sin når det kommer inn i kroppen vår, men ødelegges kort tid etterpå. Det kommer derfor aldri inn til cellekjernen, og arvestoffet i menneskets cellekjerner berøres aldri.
Hvordan fungerer M-RNA vaksiner?
Cellene våre bruker biten av arvestoffet fra sykdomsviruset til å produsere en av virusets karakteristiske egenskaper. Denne prosessen gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot den ønskede egenskapen fra sykdomsviruset. Dette gjør kroppens forsvarsceller klare til å bekjempe det sykdomsfremkallende viruset, dersom man senere smittes av det.
Vaksinene mot Covid-19 fra produsentene Pfizer BioNTech og Moderna, er såkalte M-RNA-vaksiner. M-RNA er en av de reneste vaksineteknologiene man kjenner til.
Når vaksinen er satt
Like etter en vaksine settes, anbefales det at den vaksinerte observeres i 20-30 minutter. Hensikten med observasjonstiden er at den ny-vaksinerte er i nærheten av helsepersonell som kan gi førstehjelp, hvis en allergisk reaksjon oppstår.
I noen tilfeller foregår observasjonen under den videre konsultasjonen inne hos helsesykepleier eller lege. Ekstra tett observasjon er aktuelt for personer som har hatt, eller mistenkes for å ha hatt, reaksjon kort tid etter tidligere vaksinasjon. Det vanligste er at den ny-vaksinerte bes vente på venterommet, og sier i fra hvis man blir uvel eller dårlig.
Bivirkninger etter vaksiner
Utvikling av vaksiner har som mål å gi best mulig effekt og beskyttelse mot sykdom, og minst mulig bivirkninger. Vaksiner gir vanligvis færre bivirkninger enn etter bruk av andre medisiner generelt. Alvorlige vaksinereaksjoner, varige skader eller dødsfall etter vaksinasjon forekommer svært sjelden, i følge FHI.
Dersom det skulle oppstå alvorlig sykdom eller symptomer i tiden etter vaksinasjon, bør man oppsøke lege. Dette er viktig fordi en slik utvikling etter vaksinasjon bør utredes nøye. Det bør kartlegges om utviklingen skyldes vaksinen. Det er også viktig at den vaksinerte får den oppfølgingen han/hun trenger, for å føle seg trygg.
Selv om bivirkninger er få og vanligvis milde, kan både voksne og barn oppleve uønskede vaksinereaksjoner. Dersom det oppstår reaksjoner/ bivirkninger etter vaksine, komme de vanligvis innen 24 timer. Noen ganger kan de komme senere.
Reaksjoner på stikkstedet
Lokale reaksjoner er vanligvis ikke alvorlige. Rødhet, hevelse, ømhet, varme og/eller smerter på stikkstedet og moderat feber (under 38,5 grader), kan forekomme etter alle vaksiner. En lokalreaksjon kan oppstå umiddelbart. Den kan også oppstå i løpet av de første to døgnene etter vaksinen ble satt. En slik reaksjon går vanligvis over i løpet av få timer til dager, og er ikke indikasjon på allergi. Reaksjonen trenger derfor ikke gjenta seg ved gjentatt vaksinasjon.
Store lokalreaksjoner med en utstrekning over 10-15 cm eller betydelig hevelse, forekommer ganske sjeldent. Store lokalreaksjoner begynner oftest i løpet av det første døgnet, men de kan komme inntil en uke etter vaksinen ble satt. Varigheten er oftest noen dager, sjelden over en uke, og reaksjonen går tilbake av seg selv.
En unormal, fast og avgrenset oppfylling i huden kan tilta over lang tid og gå sent tilbake. De er ufarlige, krever ingen behandling og utgjør ikke en økt risiko mot noen vaksine.
Verkebyll (= abcess) er en sjelden bivirkning til visse vaksiner, og pleier å debutere uker til måneder etter vaksinasjon. I sjeldne tilfeller kan den utvikle seg raskere. Forekomsten er ca. 1 per 100 000 korrekt utførte vaksinasjoner. Verkebyllen vil gå over uten behandling ved at det enten går hull på abscessen slik at den tømmer seg selv, eller den går tilbake av seg selv.
Systemiske bivirkninger (= bivirkninger som påvirker hele kroppen)
Uspesifikke symptomer som uro og irritabilitet, uvanlig søvnighet, manglende matlyst, gråt og sutring (småbarn), feber, hodepine eller sykdomsfølelse, er ganske vanlig å oppleve etter vaksinasjon.
Feber
Lett feber, uro, gråt, søvnighet, utilpasshet eller manglende matlyst er vanlige symptomer etter vaksinasjon hos små barn.
Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand er ikke alltid en reaksjon på vaksinen, og kan være tegn på behandlingstrengende sykdom. Ved feber over 39 grader er det viktig at man kontakter lege, slik at sykdom av annen årsak enn vaksine ikke overses.
Feberkramper
Forekommer hos småbarn med raskt stigende feber, og kan også forekomme ved feber etter vaksinasjon. Feberkramper er i seg selv ufarlig, de går vanligvis raskt over av seg selv. Likevel er det viktig å kontakte lege for å finne årsaken til feberen, for barnet kan kanskje trenge behandling hvis det har en betennelse eller infeksjon.
Feberkramper som skyldes vaksineutløst feber og feberkramper som skyldes feber av annen årsak skal ha samme behandling og oppfølging, og det er ingen forskjell i risiko for gjentatte feberkramper eller annen krampetilstand.
Intens gråt
Intens gråt hos spedbarn, kan ha varierende årsaker. Hvis uvanlig gråt oppstår i tiden etter vaksinasjon kan dette ofte skyldes smerter relatert til lokalreaksjon og/eller ubehag pga. feber. Lette smertestillende vil i de fleste tilfeller ha god effekt, og bør derfor gis tidlig i forløpet.
Uvanlig, langvarig og intens gråt kan noen ganger også være tegn på sykdom hos barnet, og i slike tilfeller kan det være behov for behandling. Hvis du er bekymret for barnet, – kontakt lege.
Nesten-besvimelser, blodtrykksfall og besvimelser
Denne typen reaksjoner er ikke uvanlig i forbindelse med vaksinasjon. Slike reaksjoner er ikke knyttet til innholdet i vaksinen, men skyldes nesten alltid psykisk reaksjon på stikket, smertene eller situasjonen. Typiske symptomer forut for besvimelser, er; svimmelhet, blekhet, uvelhet, kvalme, kaldsvetting, lav puls, og kortvarig blodtrykksfall.
Slike reaksjoner er vanligere hos store barn og tenåringer, og hos voksne, men kan forekomme også hos spedbarn. Ved nesten- besvimelser og besvimelser, er det også vanlig at pasienten blir kortpustet/tungpustet, men dette går vanligvis over av seg selv.
Observasjonstid etter vaksinasjon er viktig med tanke på blodtrykksfall og besvimelser, da de fleste tilfeller oppstår innen 30 minutter etter vaksinasjonen. Besvimelser etter vaksiner er ufarlige og utgjør ikke en kontraindikasjon mot vaksinering ved en senere anledning.
Allergiske vaksinereaksjoner
Alle vaksiner kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner, selv om dette er svært sjeldent. De mest alvorlige reaksjonene kommer som regel raskt, derfor skal alle observeres i minst 20 minutter etter vaksinasjon.
Antall tilfeller av allergisk sjokk (anafylaksi) etter vaksinasjon er beregnet til 1-10 per 1 million gitte vaksinedoser. Ved allergisk sjokk (anafylaktiske reaksjoner) får pasienten symptomer fra flere ulike organsystemer. Symptomene oppstår brått og utvikler seg raskt;
Lokale reaksjoner;
- generell rødme
- elveblest, eller andre hudreaksjoner
- angioødem (en allergisk reaksjon i de dypere lagene av huden og slimhinner i ansiktet, som gir hevelsene i ansiktsregionen, særlig i øyelokkene, leppene og eventuelt i svelget. Hevelsen kan utvikles i løpet av minutter).
- heshet
- anstrengt og pipende respirasjon
- hoste og svelgebesvær
Deretter oppstår symptomer som påvirker hele kroppen, styrt av det sentrale nervesystemet;
- blodtrykksfall
- forhøyet puls eller hjerterytmeforstyrrelse
- bevissthetstap.
- Generell elveblest
Utvikling av væske i lungene eller hoste og respirasjonsbesvær, som debuterer i løpet av den første timen etter vaksinasjonen, bør oppfattes som en alvorlig allergisk reaksjon.
Hva er allergisk sjokk, og hvordan behandles det?
Etter vaksinasjon skal man vente og bli observert i 20-30 minutter før man forlater stedet der man ble vaksinert. Dersom allergisk sjokk oppstår som følge av vaksinen som er satt, vil pasienten få symptomer i løpet av denne observasjonstiden. Det skal derfor være personale til stede som kan gi akutt førstehjelp. På helsestasjoner, legekontor og andre steder vaksiner gis, har de alltid adrenalin liggende klart, slik at hjelpen kan gis uhindret og umiddelbart.
Allergisk sjokk er den kraftigste reaksjonen man kan få etter å ha blitt utsatt for noe man er allergisk for. Det er en akutt og livstruende reaksjon, som krever umiddelbar behandling. Det er viktig at den som opplever allergisk sjokk, får medisinsk behandling øyeblikkelig.
Injeksjon med adrenalin vil , dersom det blir gitt tidlig nok, slå tilbake reaksjonen. Likevel er det behov for at pasienten blir observert i ettertid, da det kan oppstå en tilbakevendende reaksjon etter flere timer. Av denne grunnen vil en pasient som har hatt allergisk sjokk, alltid bli fraktet til sykehus for innleggelse og observasjon i inntil 24 timer.
Finner du ikke informasjonen du leter etter?
Kom raskt i kontakt med en av våre autorisert sykepleiere; her