Et legemiddel er et preparat som;
- Skal kunne forebygge, helbrede eller lindre sykdom, symptomer, skader eller smerter, eller kan påvirke/endre fysiske funksjoner hos mennesker og/eller dyr
- kan brukes elles gis til mennesker og/eller dyr for å gjenopprette, forandre eller påvirke kroppens fysiske funksjoner/påvise sykdom.
Legemiddel kalles også medikamenter, eller medisiner, blant folk flest.
Legemidler og bruken av dem, omfatter alle produkter til mennesker eller dyr, som kan brukes til å forebygge eller behandle sykdom. Legemidler omfatter også homøopatiske legemidler, plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Kosttilskudd regnes ikke som legemidler. Du kan lese/ lære mer om legemidler ved å besøke ulike apotekkjeders nettsider, for eksempel https://www.boots.no/
Ved spørsmål om et spesifikt legemiddel, eller om bivirkninger, kan du chatte/ringe Spør Sykepleieren; http://spor-sykepleieren.no/bestillingsportal/
Vaksiner skiller seg fra andre legemidler på mange måter. Du kan lese mer om dem her; http://spor-sykepleieren.no/vaksine/
Hvordan- og hvor kan man få tak i legemidler?
Legemidler selges i all hovedsak i apotek i Norge, men enkelte legemidler og bruken av dem er tillatt for salg i dagligvarebutikker. De fleste legemidler i Norge fås på resept, det vil si at man må gå til lege for å få tilgang til det legemiddelet man trenger. Det finnes noen legemidler som selges uten resept. Det gjelder da som regel legemidler med lav styrke, som selges i små pakninger. Det viktigste kriteriet for at et legemiddel kan selges uten resept, er at det anses som trygt for brukeren, uten risiko for alvorlige bivirkninger. Det er også et krav at et legemiddel som er fritatt for resept, ikke er vanedannende.
Legemidler kan gis og brukes på ulike måter;
- per munn (som ulike typer tabletter, sugetabletter, spray etc.)
- intravenøst
- i sprøyteform
- gjennom huden (kremer, salver, plaster etc.)
- i endetarm og skjede (stikkpiller, vagitorier etc.)
- via sonde/ parenteral ernæring
- fra slimhinner i nese, øye, øre eller tunge/tannkjøtt (i form av f.eks. nesespray, nesedr øyedråper/øyesalve, øredråper og nitro- spray/-smeltetabletter)
- som implantater (for eksempel p-stav, insulinpumpe etc.)
På grunn av ulike administrasjonsmåter, kommer legemidler i mange former;
- tabletter/ kapsler
- depottabletter
- stikkpiller/vagitorier
- ferdig fylte sprøyter
- injeksjonsløsninger/ intravenøs veske
- dråper og spray
- salve, krem og plaster
- klyster
- implantater (f.eks. p-stav, spiral, insulinpumpe m.m.)
Bivirkninger av legemidler, og bruken av dem
Bivirkninger er definert som en eller flere uønsket effekt(-er) av et hvilket som helst legemiddel. Alle legemidler og vaksiner kan ha bivirkninger, men det betyr ikke at alle som bruker et legemiddel, opplever bivirkninger. Faren for at bivirkninger oppstår, avhenger av dosen man bruker av et legemiddel, samt av andre personlige forhold. Bivirkninger kan omfatte alt fra milde, kortvarige symptomer, som for eksempel kvalme eller magetrøbbel rett etter inntak av en tablett, til mer alvorlige reaksjoner.
Symptomer og plager som oppstår under behandlingen, kan altså være en bivirkning av legemiddelet. Det kan imidlertid også være et tegn på at sykdommen din er i utvikling. Er du er usikker på om et symptom er en bivirkning eller et tegn på noe annet? Da kan du få mer informasjon ved å bestille en chat eller telefonsamtale med Spør Sykepleieren. Alternativt kan du også oppsøke din fastlege.
Effekten/nytten av et legemiddel skal alltid være større og bedre enn mulige bivirkninger. Hvilke- eller hvor mange bivirkninger som kan godkjennes ved bruk, avhenger av sykdommen som det skal brukes mot. Dersom legemidler er for mindre alvorlige sykdommer, kan man ikke tillate mange/alvorlige bivirkninger. Dersom legemidler skal benyttes mot mer alvorlig sykdom, som for eksempel ved Parkinson, MS, eller kreft, godtas det at legemidlene kan ha flere- og mer alvorlige bivirkninger, så lenge det også er forventet at effekten er tilfredsstillende.
Interaksjoner – hva er det?
Du har kanskje hørt legen din snakke om interaksjoner, uten å helt forstå hva det har å si for deg? Bruken av en medisin, kan ha negativ effekt på en annen medisin, som du bruker samtidig. Det kalles en interaksjon. Det er viktig at både du som pasient, og helsepersonell som du har kontakt med, har god oversikt over medisinene du bruker, slik at medisinene gir den effekten man ønsker å oppnå.
Dersom flere legemidler og bruken av dem er regelmessig, kan de ulike legemidlene (virkestoffene) påvirke hverandre. Et legemiddel kan gi økt effekt, mindre effekt, eller flere bivirkninger av et eller flere andre legemidler. Det samme kan skje dersom du bruker naturlegemidler, eller spiser eller drikker noe som kan påvirke effekten av et legemiddel. Et legemiddel kan også påvirke konsentrasjonen av et annet legemiddel i kroppen din, noe som i verste fall kan være farlig. Dette kan skje dersom et legemiddel forandrer kroppens opptak, nedbrytning eller utskilling av et annet legemiddel. Mange har nok hørt om at for eksempel Viagra kan ha negativ effekt på nitroglyserin, som er et viktig legemiddel som ofte brukes i behandling av hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris (hjertekrampe).
Det er altså svært viktig at du selv har god oversikt over de legemidlene du bruker. Du bør informere legen din om hvilke legemidler du bruker, før han/hun eventuelt skriver ut en resept på et nytt legemiddel til deg. Dette gjelder særlig dersom du har fått reseptpliktige legemidler fra andre leger/ spesialister, men også dersom du tar legemidler som du har kjøpt uten resept.
For å unngå uheldige interaksjoner, er det viktig å ta legemidlene slik legen din har anbefalt. Legemidler bør tas til riktig tidspunkt på dagen, og det er viktig å være bevisst på om et legemiddel bør tas før-, etter- eller sammen med mat.
Kan man redusere muligheten for å få bivirkninger?
Ja, det kan man. Det første man bør sørge for å gjøre, er å følge legens råd og anbefalinger, samt å lytte til råd som man får når man henter et legemiddel på apoteket. Sjansen for bivirkninger kan unngås ved at man følger generelle råd om når et legemiddel skal tas. Det kan for eksempel bety; med – eller uten mat, til faste tider, og for eksempel ikke kombinert med visse matvarer eller kosttilskudd.
Dersom du bruker legemidler som du har fått på resept, og ønsker å bruke reseptfrie legemidler i tillegg, bør du varsle legen din om dette. Du bør også fortelle legen hvis/når du bruker kosttilskudd eller naturlegemidler, da disse kan også påvirke din bruk av andre legemidler.
Bruk reseptfrie legemidler slik det står i pakningsvedlegget, med mindre legen din eller annet helsepersonell har anbefalt noe annet. Din lege kan tilpasse dosen av et reseptfritt legemiddel, og endre hva et legemiddel kan brukes mot, fordi han kjenner din bakgrunn og sykdomshistorie.
Noen legemidler holder seg i kroppen din over lang tid, og kan gi uheldige bivirkninger/ påvirke andre medisiner negativt lenge etter at du har tatt dem.
Det kan også oppstå uheldige interaksjoner mellom ulike typer matvarer og medisiner. Grapefrukt kan for eksempel hemme nedbryting av et kolesteroldempende legemiddel. Det kan medføre at en pasient plutselig kan få alt for store mengder av det aktuelle legemiddelet i kroppen. Det er også kjent at flere typer mat kan påvirke effekten av for eksempel den blodfortynnende medisinen Marevan (warfarin).
Visse typer antibiotika (penicilliner) er kjent for å kunne påvirke enkelte blodfortynnende medisiner, som Marevan (warfarin), og kan gi økt INR (tid før blodet klumper seg). Andre antibiotikum kan for eksempel virke negativt på legemidler som brukes mot leddgikt.
Hvis man først får bivirkninger av legemidler og bruken av dem, hva gjør man da?
Dersom du får symptomer eller bivirkninger som er veldig plagsomme, føles alvorlige eller som ikke står nevnt i pakningsvedlegget, bør du oppsøke lege. Dere kan da sammen finne ut hvordan dette bør håndteres.
I mange tilfeller vil bivirkninger være kortvarige og forbigående, så det kan lønne seg å holde hodet kaldt, og avvente situasjonen noe. Litt avhengig av hva legemiddelet skal brukes mot, og hvor lenge det skal brukes, bør man vurdere hvor høy- eller lav – tålegrensen for bivirkningene bør være.