Hva er en depresjon?
En depresjon er en form for langvarig nedstemthet. Den deprimerte blir på et vis «nummen» for både positive og negative følelser, glede og sorg. En deprimert person vil ofte beskrive seg selv som følelsesmessig tom eller flat. Det er ikke uvanlig at en som lider av depresjon kan si at ingenting betyr noe lenger. I en depresjon tenker man ofte negativt og selvkritisk, og man bruker ofte mye tid og krefter på å gruble over nederlag og/eller ting man ikke klarer. Det kan også oppleves mye lettere å huske negative ting, enn positive. Pårørende kan oppleve at deprimerte virker passive og ubesluttsomme, og/eller at de gir uttrykk for kroppslige smerter og ubehag. Depresjon defineres som en psykisk lidelse, og er veldig vanlig i Norge.
Alle har perioder i livet der en føler seg nedfor og/eller energiløs, uten at vi nødvendigvis har en depressiv lidelse. Det er veldig viktig å skille mellom naturlige reaksjoner, som for eksempel sorg etter dødsfall i familien, og depresjon som trenger behandling.
Det anslås at 10% av befolkningen i Norge til enhver tid lider av depresjon. Det antas at et sted mellom 15-25 % av alle kvinner vil få en depresjon som krever behandling i løpet av livet, mens det samme tallet for menn er 10 %.
Årsaker til depresjon
Depresjon kan oppstå av ulike grunner. I mange tilfeller har den deprimerte tidligere opplevd situasjoner som beskrives som vonde, smertefulle eller som man skammer seg over. Den deprimerte kan også ha opplevd et reelt tap av familie, venner eller andre kjære. Situasjonen kan også være knyttet til den deprimertes egne forventninger til andre eller seg selv. Depresjon kan også utløses av sosial isolasjon, særlig hvis isolasjonen varer over tid.
Dersom man har vært utsatt for belastninger av psykologisk eller sosial karakter, kan man ha økt risiko for å utvikle depresjon. Dette kan for eksempel innebære opplevelse av svik. Det kan også skje at noen selv ikke strekker til i et forhold, i henhold til sine krav til seg selv, mål eller forventninger.
Man kan også være arvelig disponert for depresjon. Biologiske forhold kan også være medvirkende årsaker til depresjon. Lavt stoffskifte (hypotyreose) og mangel på lys ved vinterdepresjoner, er biologiske forhold som kan være eksempler på dette.
Symptomer
Vanlige kjennetegn og symptomer på depresjon kan være sammensatte, og de kan variere mye fra person til person. Det er ofte store variasjoner i hvordan en depresjon oppleves i praksis. Følgende symptomer er altså vanlige, men i varierende grad;
-
- nedsatt konsentrasjon og redusert oppmerksomhet
- redusert selvfølelse, lavt selvbilde og dårlig selvtillit
- skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
- negative og pessimistiske tanker om fremtiden
- tretthet, manglende evne til å ta initiativ og vansker med å foreta valg og beslutninger
- søvnforstyrrelser
- tanker om døden eller i verste fall planer om selvmord
- redusert eller økt appetitt
- nedsatt seksuell interesse
- angst, rastløshet og/eller uro
Behandling av depresjon
Målet er å finne- og iverksette tiltak og behandling for å forhindre tilbakefall og/eller nye episoder av depresjon i fremtiden. Følgende behandlingsmetoder er mest vanlige for depresjon;
Selvhjelps-tiltak;
Lettere depresjoner vil gjerne gå over av seg selv ved hjelp av selvhjelps teknikker, og krever ikke nødvendigvis behandling. Slike tiltak kan være:
- Unngå sosial isolasjon,
- ha flere aktiviteter i hverdagen,
- mosjoner en halvtime daglig,
- ha og holde fast på en god døgnrytme,
- spise sunt og regelmessig
- unngå misbruk av alkohol.
Psykoterapi
- Kongnitiv terapi: Fokus på problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser.
- Atferdsterapi: Terapeut og pasient prøver sammen å finne såkalte automatiske negative tanker. Disse tankene prøver man så å bearbeide og endre i positiv retning.
Fysisk aktivitet
- Fysisk trening
- Lystbetont aktivitet tilpasset den enkeltes interesser
Medisiner
Legemidler mot depresjon brukes ved alvorlige depresjoner som ikke går over av seg selv. Effekten av slike medikamenter er vanligvis beskjeden. Man prøver derfor vanligvis psykoterapi, før man vurderer behandling med legemidler. En eventuell effekt av legemidler kan vise seg på ulike måter:
- Man blir mer aktiv, og tretthet og apati reduseres.
- Antidepressiv effekt, men denne virkningen trenger ikke å slå til før etter noen uker.
- I starten kan legemidlene også virke litt sløvende og søvnfremkallende.
Nytten av antidepressiva er klarest dokumentert for tilfeller av moderat og alvorlig depresjon, mens nytten er tvilsom for milde tilfeller. Dersom medikamentell behandling ikke gir bedring, bør den kuttes ut eller vurderes av psykiater.
Vil du vite mer? Ta kontakt med oss her. Du kan også finne mer informasjon på helsenorge.no