Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk betyr at trykket i kroppens største blodårer (pulsårer), er for høyt i forhold til det som regnes som normalt. Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen. Hvis blodtrykket over tid er for høyt, kan det skade blodårene innvendig. Dette regnes som en alvorlig tilstand, som bør behandles.

Hjertet er en muskel, og blodtrykket forteller oss om hjertets kraft når det er i aktivitet, og når det er i hvile. Vi måler to trykk, overtrykket (systolisk trykk) og undertrykket (diastolisk trykk). Overtrykket måles når hjertet pumper blodet fra hjertet ut i årene, for å frakte oksygen ut i kroppen. Undertrykket måles når hjertet hviler mellom slagene, og oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertet. Blodtrykket varierer fra dag til dag, og fra minutt til minutt, ut ifra hva du gjør og hvilken situasjon du er i til enhver tid. Det er derfor aldri konstant.

Høyt blodtrykk regnes som en belastning for hjertet, og forårsaker altså skader på blodårene innvendig. På sikt kan dette medføre økt risiko for utvikling av blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresykdommer. Rundt 15% av den norske, voksne befolkningen har fått påvist høyt blodtrykk. Disse pasientene blir vanligvis behandlet med blodtrykksenkende medisiner.

Årsaker og risikofaktorer

I de fleste tilfeller vet vi ikke hvorfor en person får høyt blodtrykk, og i slike tilfeller snakker vi om Essensielt (primært) høyt blodtrykk. For mer enn 90% av alle som har dette, finner vi ikke en klar årsak til problemet. Høyt blodtrykk antas å være resultat av et samspill av mange ulike faktorer, som for eksempel arv, kosthold, kroppsvekt, stress og fysisk aktivitet. Tilstanden utvikler seg vanligvis sakte, over mange år.

Enkelte andre sykdommer i andre organer, kan også gjøre at man utvikler høyt blodtrykk. Dette gjelder for eksempel noen nyre- og hormonelle- sykdommer. En tilstand der blodtrykket blir høyt som følge av sykdom i et annet organ, kalles sekundært høyt blodtrykk. Dette er mindre vanlig.

Jo eldre man blir, jo mer øker risikoen for å få høyt blodtrykk. Følgende faktorer gir også økt risiko;

• Etnisitet (visse folkeslag har større forekomst av høyt blodtrykk enn andre)
• Inaktivitet
• For høyt inntak av alkohol
• Diabetes
• Graviditet
• Nyresykdommer
• Søvnapnoe (pustestans mens man sover)

For å lese mer om diabetes og vanlige senkomplikasjoner for diabetikere, kan du lese mer her; http://spor-sykepleieren.no/diabetes/

Symptomer på høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer.  For personer som går rundt med svært høyt blodtrykk, kan man likevel oppleve følgende symptomer;

• svimmelhet
• kvalme
• hodepine
• synsforstyrrelser
• neseblod

Det understrekes at disse symptomene vanligvis kun oppstår ved langvarig høyt blodtrykk, og også da opptrer dette kun i sjeldne tilfeller.

På grunn av at høyt blodtrykk sjeldent gir tydelige symptomer, bør personer som anses å være i risikogruppen få blodtrykket sitt sjekket regelmessig, minst en gang i året.

Utredning og diagnose

For å få diagnosen høyt blodtrykk, må det gjennomsnittlige blodtrykket være forhøyet i en periode på uker/måneder. Dette vil si at legen må måle blodtrykket til pasienten flere ganger i løpet av en tilsvarende periode, før diagnosen høyt blodtrykk (hypertensjon), kan settes.

En del pasienter blir også anbefalt å måle blodtrykket hjemme. Da får de påmontert en automatisk blodtrykksmåler, som måler blodtrykket jevnlig i en gitt periode, oftest i 24 timer, noen ganger i 7 dager. Etter endt måleperiode leveres blodtrykksapparatet inn til legekontoret, og legen kan analysere målingene som er gjort. De målingene som er gjort, gir legen verdifull innsikt i pasientens normale blodtrykk, og gir et tydelig svar på om det er gjennomsnittlig for høyt, eller om det bare er høyt under stress, for eksempel.  En 24-timers blodtrykksregistrering er særlig aktuelt dersom pasienten er stresset eller nervøs når blodtrykket skal måles på legekontoret.

Som ledd i en undersøkelse/utredning av mulig høyt blodtrykk, er det også vanlig å ta visse blodprøver som sier noe om den enkelte pasients totale risiko for hjerte- og kar sykdommer. Det er vanlig å sjekke følgende ved hjelp av blodprøver;

• Blodsukker
• Kolesterol
• eventuelle tegn på nyresykdom
• Stoffskifte-prøver

I tillegg er det vanlig at legen gjennomfører en EKG – undersøkelse for å sjekke om hjertet allerede har tatt skade av overbelastningen fra det høye trykket, eller om det er mulig å forebygge at det skjer i fremtiden.

Behandling og vurdering av total risiko

Blodtrykket er bare en av flere andre mulige risikofaktorer for hjerte – kar sykdommer, og leger tilstreber derfor å kartlegge den enkeltes totale risiko for å utvikle hjerte – kar sykdommer. Følgende spørsmål er det viktig å få svar på når legen vurderer hvilken behandling den enkelte skal ha for høyt blodtrykk;

• Forekomst av hjerte – kar sykdommer i nær familie (foreldre/søsken)
• Røyking/snusing (bruk av tobakk regelmessig)
• Diabetes type 1 og 2
• Høyt kolesterol
• Overvekt

Det er summen av alle disse overnevnte faktorene som avgjør din totale risiko. Hvis du kun har høyt blodtrykk, men ellers er frisk og uten andre risikofaktorer, kan du i samråd med lege prøve å behandle blodtrykket med livsstilsendring. Hvis du har flere risikofaktorer, må du sannsynligvis ha behandling med medisiner mot det høye blodtrykket, i tillegg til at man må endre livsstilen.

Behandling av høyt blodtrykk

Behandling med medisiner er fortrinnsvis aktuelt ved moderat eller alvorlig forhøyet blodtrykk. Bruk av medisiner kan også være aktuelt dersom du får påvist flere risikofaktorer for hjerte – kar sykdommer, selv om blodtrykket bare er mildt forhøyet.

Du kan bli anbefalt behandling med medisiner dersom;

• Overtrykket (det systoliske trykket) er 140 mm Hg eller høyere, eventuelt over 150 mm Hg hos en eldre person
• Undertrykket (det diastoliske trykket) er 90 mm Hg eller høyere
• Du både har høyt blodtrykk og symptomer på hjertesykdom/tette blodårer
• Hvis du har diabetes og høyt blodtrykk, skal også moderat høyt blodtrykk behandles med medisiner
• Hvis du har høyt blodtrykk kombinert med nyresykdom, skal også moderat høyt blodtrykk behandles med medisiner
• Du har et alvorlig forhøyet blodtrykk på 180/110, eller høyere, skal man behandles med medisiner umiddelbart.

Hvis du må behandles med medisiner mot høyt blodtrykk, finnes disse stort sett i tablettform. Det finnes forskjellige typer medisiner som virker blodtrykksenkende, og det kan være utfordrende å finne riktig behandling for den enkelte. Det er ikke alltid det holder med en type medisin; noen trenger en kombinasjon av flere ulike medisiner for å få blodtrykket ned på et akseptabelt nivå. Forskning viser at medisinene som senker blodtrykket, også kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag, og forlenge levetiden.

Det er imidlertid viktig at dersom du bruker medisiner mot høyt blodtrykk, så må du også gjøre det du kan for å redusere risikofaktorer, gjennom å endre din livsstil.

Hva kan man gjøre selv?

Det finnes heldigvis flere ting du selv kan og bør gjøre for å redusere blodtrykket og dermed også risikoen for hjerte – kar sykdommer;

• Slutte å røyke/snuse
• Redusere inntak av alkohol
• Hvis du er overvektig, bør du gå ned i vekt
• bevege seg mer/være fysisk aktiv, trene regelmessig x 3-5 i uken
• unngå stress/redusere stress
• Spis mindre salt og mettet fett i maten, spise sunt og regelmessig, uten mye stress rundt måltidene (Mettet fett finnes i palmefett, kakaofett, kokosfett og smør, samt i fett fra storfe, sau og geit)
• Unngå å drikke brus og reduser forbruket av kaffe/koffeinholdige drikker

Forløp ved høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men sier mer om risikoen for å utvikle andre sykdommer, som hjerteinfarkt, hjertesvikt, nyresykdommer/nyreskade og slag. Langt ifra alle som har høyt blodtrykk, opplever å få disse komplikasjonene.

Forløpet er avhengig av følgende faktorer;

• Hvor høyt blodtrykket er
• Hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk
• Om du har andre helseproblemer/sykdommer
• har du andre risikofaktorer for hjerte – kar sykdommer?
• endrer du livsstil, og følger du de råd og anbefalinger du får fra legen?

Vanligvis er behandlingen med blodtrykkssenkende medisiner noe du må gå på resten av livet. Det hender likevel at omlegging av livsstil har så positiv effekt at man kan regulere blodtrykket uten medisiner.

Når blodtrykket er for høyt over tid, vil det kunne skade blodårene dine innvendig, og føre til sår og arr på innsiden av blodårene, slik at de blir svakere og mindre elastiske. Disse arrene/sårene kan over tid føre til at det utvikler seg en blodpropp. Blodproppen kan senere bryte seg løs og bli fraktet med blodet til hjertet, lungene eller hjernen, hvor den for eksempel kan forårsake hjerteinfarkt eller slag.

Hvis/når du derimot får god kontroll på blodtrykket ditt, så reduseres risikoen for at det dannes nye sår/arr i blodårene, og dermed går også risikoen for å utvikle blodpropp ned.

Mange som får påvist høyt blodtrykk, sliter med å motivere seg for å ta medisiner resten av livet, for en sykdom de ikke merker noe til. Det anbefales likevel å bruke medisinene dersom blodtrykket ditt er forhøyet over tid, og/eller dersom du har høyt blodtrykk sammen med andre risikofaktorer for hjerte – kar sykdommer.