Diabetes er en alvorlig stoffskiftesykdom som innebærer mangel på et hormonet insulin, eller for lite virkning av det insulinet man produserer. For lite virkning av insulinet man produserer, kalles også insulinresistens. Diabetes er en sykdom med mange uttrykk, og ingen diabetikers sykdomsbilde er lik en annens.
Ulike typer Diabetes
Diabetes finnes i flere varianter som hver for seg, og sammen, danner et sammensatt sykdomsbilde. Diabetes type 1, Diabetes type 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes er i realiteten ulike sykdommer. Felles for dem alle er at blodsukkeret svinger, og at det må reguleres av den enkelte, men på ulikt vis.
I underkant av 28 000 mennesker i Norge har diabetes type 1 i dag. Nærmere 220 000 mennesker i Norge har fått påvist diabetes type 2. Det er imidlertid store mørketall når det gjelder type 2. Mange mennesker i Norge lever med type 2 uten å vite om det.
Diabetes type 1
Diabetes type 1 er en såkalt autoimmun sykdom, der kroppens forsvarsverk mot sykdommer (også kalt immunforsvaret) ved en feil angriper og ødelegger de cellene i kroppen vår som produserer insulin. Disse cellene finner vi i bukspyttkjertelen, som er et organ som vi finner i bukhulen, like bak magesekken. Når disse cellen ødelegges, slutter kroppen å produsere hormonet insulin, eventuelt blir produksjonen sterkt redusert, noe som fører til at blodsukkeret stiger, og man føler seg plutselig syk. Vi vet dessverre ikke hvorfor dette skjer, men det forskes mye på dette.
Insulin er et hormon som er livsviktig for alle. For personer med diabetes type 1, betyr det at de må måle blodsukkeret og ha tilførsel av insulin resten av livet, enten via injeksjoner (sprøyter), eller via insulinpumpe. Med sistnevnte prøver man å etterligne kroppens naturlige og normale utskillelse av insulin.
Diabetes type 1 blir også ofte kalt insulinkrevende diabetes, og kan oppstå i alle aldre, men oftest hos barn og unge, og kommer oftest helt uten forvarsel. Type 1 skyldes ikke livsstil eller levevaner, men oppstår helt tilfeldig.
Diabetes type 2
Dette er den vanligste formen for diabetes, både i Norge og over hele verden. Overvekt og inaktivitet spiller en vesentlig rolle, men arvelige forhold er av vesentlig betydning. Diabetes type 2 oppstår oftest hos voksne, men stadig flere unge får påvist sykdommen. De siste årene har det vært en stor økning i antall påviste tilfeller av diabetes type 2.
Diabetes type 2 er en stoffskiftesykdom som delvis kommer av at kroppen ikke produserer nok insulin, og delvis av at insulinet som faktisk produseres, ikke virker godt nok. Diabetes type 2 utvikler seg over tid, og gir få eller ingen symptomer i starten. Dersom man går lenge med sykdommen før den blir oppdaget, vil man mest sannsynlig føler seg sliten og trett, og kanskje unormalt tørst. Diabetes type to er altså en kronisk sykdom, men det er ikke en autoimmun sykdom.
LADA
LADA står for Latent Autoimmun Diabetes of Adults, og på norsk kalles den gjerne skjult, autoimmun voksendiabetes. En autoimmun sykdom betyr at kroppen angriper sitt eget forsvarsverk mot sykdommer, altså immunforsvaret, og dermed kroppens egne celler og organer. LADA kan bruke flere år på å utvikle seg, og ble tidligere vanligvis feiltolket som diabetes type 2.
De siste årene har det vist seg at inntil 10% av de som tidligere hadde diagnosen diabetes type 2, seinere har fått påvist at de faktisk har LADA. De som får påvist LADA går gjerne en lengre periode (inntil mange år) fra de får diagnosen, hvor de kan behandles ganske likt som ved diabetes type 2, og altså ikke har behov for behandling med insulin. Forskning viser likevel at de vil måtte bruke insulin lenger ut i forløpet av sykdommen, da deres insulinproduksjon avtar fortere enn det som er vanlig for personer med diabetes type 2.
Symptomer på type 1, 2 og LADA
Vanlige symptomer er;
- Tretthet/mangel på energi
- Unormalt mye tissing, også om natten
- Økt tørste
- Økt behov for drikke
- Vekttap
Personer som har utviklet diabetes type 2 eller LADA, har ofte mer uklare/ utydelige symptomer, som kan komme over tid. Symptomene er mye mer tydelige og brått innsettende for personer med diabetes type 1.
MODY
2-3 % av alle diabetestilfeller skyldes en feil i arveanlegget i ett enkelt gen. MODY er den mest vanlige formen for denne typen diabetes. Dette er en sykdom med andre og mer kompliserte årsaksforhold enn for diabetes type 1 og 2, så vi går ikke inn i detalj om MODY her.
Har du spørsmål oppfordrer vi deg til enten å spørre våre sykepleiere, ta kontakt med http://www.diabetesforbundet.no, din fastlege eller diabeteslege.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes oppstår vanligvis som følge av arv, overvekt eller hvis du har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap. Sykdommen gir sjelden symptomer, og blir vanligvis påvist ved hjelp av en sukkerbelastningstest, også kalt glukose-toleranse test, som vanligvis brukes i svangerskap, men også ellers, for å påvise diabetes.
Du kan lese mer om svangerskapsdiabetes her; http://spor-sykepleieren.no/svangerskapsdiabetes/
Risiko uten behandling og ved for dårlig regulert diabetes
Diabetes type 1: Den største faren og risikoen man utsetter seg for dersom man ikke får behandling for diabetes type 1, er farlig høyt blodsukker, også kalt diabetisk ketoacidose. Dersom man ikke er flink nok til å følge opp sin diabetes med den foreskrevne behandlingen, står man også i fare for å utvikle farlig høyt blodsukker (ketoacidose). Dette er imidlertid en sjelden hos type 2 diabetikere, og forekommer nesten utelukkende hos type 1 diabetikere.
Diabetisk Ketoacidose
Dette er en akutt tilstand som oppstår som følge av at blodsukkeret har steget til farlig høye verdier, som følge av mangel på hormonet insulin. Når man får farlig høyt blodsukker skjer det store forandringer i kroppens forbrenning, noe som fører til økt, men ufullstendig forbrenning av fettvev, som igjen fører til at sure stoffer hoper seg opp i blodet (Dette skjer når kroppen har så lite insulin at den ikke kan bruke sukker som forbrenningsmiddel). Hvis tilstanden ikke blir behandlet, kan den medføre koma, og i verste fall være livstruende.
Arterosklerose
Høyt blodsukker skader blodårene innvendig, ved at fett, kolesterol, betennelsesceller og kalk fester seg på innsiden av veggene i små og store blodårer. På medisinsk fagspråk kalles dette Arterosklerose. Personer med dårlig regulert diabetes får for høyt langtidsblodsukker (kalles også Hba1c) over lang tid, hvilket igjen gir dem økt risiko for en rekke senkomplikasjoner.
De vanligste senkomplikasjonene for alle diabetikere
De vanligste senkomplikasjonene er som følger;
- skader på netthinnen (også kalt retinopati) er den vanligste formen for øyekomplikasjon, men også den mest alvorlige. Ubehandlet kan denne senskaden medføre at du blir blind.
- Diabetes Nefropati (også kalt skader på nyrene). Mellom 20-40% av diabetikere får diabetisk nyreskade som senkomplikasjon, som oppstår som følge av skader de må blodårene i nyrene. Over tid kan nyrene svikte helt, og da vil du få behov for dialyse og nyretransplantasjon.
- Diabetisk Nevropati (skader på nervene) er nerveskader som skyldes skader på små blodårer i nervene, som kan gi symptomer som nedsatt følelse i føttene, brennende, stikkende, varme, kalde eller kløende smerter i armer og bein. Øvrige symptomer kan også forekomme.
- Hjerte- og kar sykdommer og hjerneslag. Åreforkalkning i de store blodårene som er knyttet til hjertet, hjernen og føttene er også vanlige komplikasjoner til diabetes. Dette kan gi følgende konsekvenser;
- Blodpropp
- Hjerneslag
- Hjerteinfarkt
- Hjertekrampe (Angina Pectoris på medisinsk fagspråk)
- Tenner og tannkjøttsykdommer. Høyt blodsukker kan gi spyttet ditt høyere verdi av sukker, slik at du lettere kan risikere å få hull i tennene.
- Hvis du har diabetes, kan du også få nedsatt/svekket immunforsvar slik at du blir mer utsatt for infeksjoner, som for eksempel tannkjøttsykdommer.
Tiltak for å redusere risiko for senskader og komplikasjoner
Høyt blodsukker over lang tid, er hovedårsaken til komplikasjoner og senskader. God kontroll på blodsukkeret er derfor det viktigste du kan sørge for, for å forebygge problemer frem i tid. Dette kan likevel være lettere sagt enn gjort i perioder, da det er svært mange faktorer som påvirker blodsukkeret ditt til enhver tid. Stress, søvn, sykdom, og feber er noen av de faktorene som påvirker blodsukkeret ditt aller mest. Dersom du opplever at blodsukkeret ditt stiger, uten at du klarer å få kontroll på- og senke det, bør du ta kontakt med din fastlege.
Har du spørsmål om regulering eller oppfølging av din diabetes? Spør oss gjerne, eller ta kontakt med din diabetessykepleier.