Antibiotika, også kalt antibakterielle midler, brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp eller parasitter. Penicillin er den vanligste brukte typen som brukes i Norge. Dersom vi bruker for mye antibiotika, eller vi bruker de feil, er det risiko for at bakteriene blir resistente mot legemidlet, som da i så fall blir mindre effektivt mot denne bakterietypen.
Antibiotika er ikke effektive mot virus-utløste infeksjoner, så de bør ikke brukes mot forkjølelse, influensa, Covid-19 eller liknende virus baserte sykdommer.
Antibiotika er blant de medisinske oppdagelser som i størst grad har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen. Det kan redde liv om det brukes korrekt, ved å enten å stanse formeringen av- eller ved å drepe- bakterier. Kroppens naturlige immunforsvar ordner opp i resten.
Bruk av antibiotika
Det finnes mange ulike typer antibiotika som kan brukes mot ulike bakterier. Det finnes både bredspektrede, og smalspektrede antibiotika. Bredspektrede kan brukes på mange ulike bakterier, og mot et stort spekter av infeksjoner, også samtidig. Smalspektrede virker bare på et begrenset utvalg bakterier. Det er vanlig praksis å ta blodprøver, eller prøver av sekret, urin, puss eller liknende av en pasient, før man starter opp med antibiotikakur. Dette for å kunne kartlegge hvilket legemiddel som vil kunne være mest effektiv og virksomt mot den enkeltes bakterieinfeksjon.
Du kan bidra til fornuftig, men begrenset bruk av antibiotika ved å;
- Diskutere med legen din om du trenger antibiotika når du har en infeksjon
- respektere legen din sin avgjørelse, dersom antibiotika ikke skal benyttes
- Ta antibiotika som foreskrevet i forhold til dosering, hyppighet og lengde på behandlingen
- Noen typer antibiotika bør tas til mat, mens andre har dårligere effekt hvis de tas samtidig med mat. Lytt til informasjonen du får fra apoteket når du henter ut resepten, og følg rådene du får.
- Enkelte antibiotika virker dårligere hvis de tas samtidig som kalsium, jern eller magnesium. Gi beskjed til lege og/eller apotek, dersom du bruker tilskudd med disse mineralene, og følg rådene du får.
- Fullfør alltid en antibiotikakur! Selv om du føler deg bedre underveis, skal kuren tas helt ut. Hvis du avslutter kuren for tidlig, kan infeksjonen blusse opp igjen.
- Ikke låne- eller låne bort antibiotika til venner og familie
- Levere inn ubrukt antibiotika til apoteket
Man kan få antibakterielle legemidler i mange former; tabletter, mikstur, dråper, salver, injeksjon eller veske som gis rett i blodet.
Antibiotika kan i noen tilfeller også gis for å forebygge en infeksjon, for eksempel ved noen kirurgiske inngrep. Likevel prøver man vanligvis å unngå forebyggende behandling, så sant det er mulig.
Bivirkninger
Vi har alle utallige bakterier i kroppen. Disse bakteriene danner det vi kaller normalfloraen, og finnes blant annet på huden, i magen, i tarmen, og i skjeden. Bakteriene i normalfloraen bidrar til å holde oss friske. Ved bruk av antibiotika kan normalfloraen bli forstyrre, da legemidlet påvirker ikke bare de sykdomsfremkallende bakteriene som gir oss infeksjon. Også de nyttige bakteriene vi normalt har i kroppen, påvirkes. Det er derfor ganske vanlig at man får bivirkninger av behandlingen. Vanlige bivirkninger kan være;
- Diare
- Kvalme, brekninger
- luftsmerter (kollikk)
- sure oppstøt
- magesmerter
- Soppinfeksjoner ulike steder;
-
- i munnen
- i tarmsystemet
- i skjeden hos kvinner
-
- nyrestein
- økt følsomhet for sollys (soleksem)
- symptomer fra muskler, sener, bein og nervesystem
- hos noen kan betennelsesforandringer i tarmen oppstå, hvilket kan gi alvorlig diaré.
I de fleste tilfeller er mageproblemene kortvarige, og vil avta av seg selv når behandlingen avsluttes.
Hva om man får diaré som ikke gir seg?
I enkelte tilfeller kan antibiotikabehandling resultere i en alvorlig og langvarig diaré under selve antibiotikakuren, eller opptil 3 måneder etter at kuren er avsluttet. Opptil 1/3 av disse tilfellene skyldes bakterien Clostridium difficile. Denne bakterien rammer hovedsakelig eldre og syke personer, og kan gi en betennelse i tykktarmen kalt pseudomembranøs kolitt. Hvis du er bekymret for at dette kan gjelde deg, bør du ta kontakt med lege.
Visste du at mange av bivirkningene kan forebygges, eller lindres, med enkle tiltak?
Diaré som bivirkning er ofte kortvarig og går som regel over av seg selv. Det er likevel viktig å få nok hvile og å drikke rikelig med væske for å erstatte væsketapet. Drikk lite, men ofte.
Hvis du har tilgjengelig, anbefaler vi at du drikker en 50-50 blanding av farris og eplemost. På den måten får du i deg både sukker og salter, som du ellers vil miste via diaré.
Bruk av probiotika-tilskudd anbefales samtidig som du behandles med antibiotika, og gjerne en stund etterpå. Probiotisk tilskudd kan du få i deg ved hjelp av å spise/drikke syrnede melkeprodukter, som for eksempel yoghurt, Biola eller kulturmelk. Det er også mulig å kjøpe probiotika som kosttilskudd, i tablettform. Probiotika hjelper mot diaré, men kan også virke forebyggende mot soppinfeksjon.
Formålet med å bruke probiotika er å forbedre balansen i magetarm-kanalens bakterie- sammensetning (bakterieflora), særlig ved diaré, og på den måten bedre tarmens funksjon.
Antibiotika resistens
Antibiotikaresistens betyr enkelt forklart bakteriers evne til å motstå effekten av antibiotika. Antibiotikaresistens er nå et alvorlig problem som sprer seg raskt og som er en stor utfordring for helsevesenet.
De fleste bakteriene i- og på- kroppen vår hemmes, eller drepes, av antibiotika. Noen bakterier kan imidlertid utvikle egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika, det kaller vi resistens. Når man behandler med antibiotika, påvirkes også normalfloraen negativt, mens eventuelle resistente bakterier, ikke blir forstyrret. Under antibiotikakurer kan derfor resistente bakterier formere seg, uten å måtte konkurrere med de andre bakteriene. Etter hvert kan de resistente bakteriene framkalle sykdom, som da blir vanskeligere å behandle med antibiotika.
Internasjonalt er det bekymring fordi antibiotika brukes for mye, eller på feil måte. Dette gir uro, fordi det fører til økt antall infeksjoner med bakterier som er resistente mot antibiotika.
Når vi blir syk på grunn av en bakterie som er resistent mot penicillin, vil penicillin ikke ha noen effekt. Multiresistente bakterier betyr at bakterien er motstandsdyktig mot mange, eller i verste fall alle typer antibiotika. Infeksjon med slike bakterier er en stor trussel for pasienter og helsevesen, også i Norge.
Resistensutvikling
Forskning er tydelig på at forekomsten av resistente bakterier øker, når forbruket av antibiotika i et samfunn øker. Normalfloraen forstyrres mest av bredspektrede antibiotika, det vil si såkalte “sterke antibiotika”, som virker på mange bakterietyper.
Resistensutvikling er en økende trussel som kan forebygges. Vi forebygger ved å kjenne til at:
- Antibiotika redder liv og skal brukes når det er nødvendig.
- Bruk riktig type antibiotika når det skal brukes.
- Antibiotika er ikke nødvendig ved alle bakterieinfeksjoner.
- Ikke bruk antibiotika ved virusinfeksjoner
Infeksjoner forårsaket av resistente bakterier er vanskeligere å behandle, kan vare lenger, og kan i verste fall ikke behandles i det hele tatt. Det betyr at bakterieinfeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan bli svært vanskelige å behandle og i noen tilfeller livstruende, dersom antibiotika mister effekt i fremtiden.
I Europa dør anslagsvis 33 000 mennesker som følge av antibiotikaresistente bakterier hvert år. På verdensbasis er forekomsten av antibiotikaresistens økende, og stadig flere infeksjoner blir vanskeligere eller umulig å behandle. Dette gjelder blant annet sykdommer som tuberkulose, lungebetennelse, blodforgiftning, gonoré og matbårne infeksjoner.
Har du spørsmål om bruk av antibiotika? Spør oss gjerne, så svarer vi deg på det DU lurer på – spør oss i dag!
Vil du vite mer? Da kan du lese mer her;
helsenorge.no – hva er antibiotika?
——————————————————-
Kilder for denne teksten;
Store medisinske leksikon om antibiotikaresistens