Omtrent 40 000 personer i Norge lider av helseangst. Tilstanden er også kjent som hypokondri og/eller sykdomsangst. Rundt 1 % av den norske befolkningen lider av og med denne sykdommen. Det finnes sannsynligvis mørketall, noe som betyr at flere personer sliter med sykdommen uten å ha fått diagnosen. Helseangst en en psykisk lidelse, der man tror eller frykter at de lider av alvorlig sykdom, selv om lege eller helsepersonell forsikrer dem om at det ikke er tilfellet. Noen oppsøker legen sin ofte, fordi de bekymrer seg for egen helse. Andre med helseangst unngår kontakt med legen, da de er redde for å få bekreftet frykten for alvorlig sykdom.
Det er viktig for Spør Sykepleieren å understreke at personer med helseangst, ikke kontakter helsevesenet som følge av et ønske om oppmerksomhet. De er i stedet genuint bekymret for egen helse, og det skal vi som helsepersonell ha respekt – og forståelse for. Sykdommen rammer like mange menn som kvinner.
Symptomer på helseangst
Det mest typiske kjennetegnet ved helseangst/hypokondri, er vedvarende fokusering på muligheten for å ha en (eller flere) alvorlige og fremadskridende kroppslige sykdommer. Personer med helseangst gir uttrykk for stadig pågående fysiske plager og/eller nye symptomer. Til og med normale, eller det som for andre kan virke som ubetydelige, følelser eller inntrykk fra kroppen, tolkes ofte som unormale eller bekymringsfulle av de som lider av hypokondri. Personer som lider av helseangst/hypokondri, er ofte veldig opptatt av signaler fra kroppen. Hvis man er så opphengt i kroppens signaler at det medfører gjentatte legebesøk om samme problemstilling, sykemeldinger, sosiale problemer eller svikt i evnen til å fungere i arbeid, har man en hypokondrisk lidelse, eller helseangst. Det er også ganske vanlig at personer med helseangst oppsøker flere leger for samme problemstilling.
De leter etter symptomer/tegn som kan indikere sykdom. Hvis de finner noe de bekymrer seg for, er de ofte kjappe til å bruke internett, og “dr Google” er mye anvendt, noe som dessverre kan resultere i at angsten stimuleres.
Årsaker
Helseangst/hypokondri kan oppstå som følge av alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, eller som følge av en endret livssituasjon. Det kan også oppstå som en egen psykisk lidelse, eller som en del av en annen psykisk lidelse. Personer med helseangst vil ofte være opptatt av detaljer, og de er konkrete i sin måte å tenke på. De kan ha vanskelig for å uttrykke følelser, og tendens til å gruble og bekymre seg mer enn vanlig. Dette kan i verste fall forverre sykdommen. Slike personlighetstrekk skyldes som regel en blanding av arv og oppvekstmiljø, og disponerer for å være særlig følsom for kroppslige signaler. Hypokondri kan også oppstå under stress og belastning hos personer som er sensitive for normale, men for dem uvanlige, kroppslige signaler. En slik utvikling mot å reagere med helseangst under stress, begynner ofte i ungdomsår eller tidlig voksen alder.
Midlertidig hypokondri, som ikke varer lenge, kan også forekomme som en reaksjon på uvante, fremmede omgivelser. Dersom man må oppholde seg i kulturer uten å kunne språket, og dermed ikke kan varsle om sin angst og usikkerhet med ord, kan helseangst oppstå. Dette kan for eksempel ramme flyktninger.
Behandling
Den vanligste- og mest benyttede behandlingen, er samtaleterapi. Grunntanken er at tankene i stor grad styrer våre følelser og handlinger. Målet er å få personer med helseangst til å forstå, og godta, at det er frykten for å bli syk, som er selve sykdommen og utfordringen. Hvis man oppnår dette, kan arbeidet med å få en slutt på helseangsten, begynne. Målet er å oppnå en ny, og realistisk, forståelse og tolkning av kroppens signaler, enn personen tidligere har hatt.
Hvis helseangst oppstår som en del av en annen psykisk lidelse, behandles hovedsakelig den psykiske lidelsen. Helseangst vil da som regel gå over av seg selv.
Som ledd av behandlingen, er det en fordel om man kan bli enige med pasienter om at de kun har kontakt med et fåtall helsepersonell. Ideelt sett bør de få enkelte samtalepartnere/helsepersonell, som de holder seg til. Dette kan redusere antall unødvendige undersøkelser, som i seg selv kan være både skadelige og/eller kostbare, for den det gjelder.
Prognose
Det kan ta tid å endre tankesett og holdninger gjennom samtaleterapi, men mange blir likevel mye bedre av behandling. Når helseangst er utløst av alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, eller som følge av endret livssituasjon, vil også kortvarig behandling være til god hjelp. En viss grad av frykt for sykdommer er normalt og nødvendig, også etter behandling. Dette bør imidlertid ikke overskygge tankegangen og livet ellers.
Vil du vite mer om helseangst? I så fall anbefaler vi at du gå inn og leser mer her; Livet med hypokondri – erfaringer fra brukere